Vi ankom Hanoi for to dager siden etter en 29 timer lang busstur paa en buss som ikke var verdig sitt navn. Det skulle vaere en saakalt "VIP Sleeper". Det var det ikke, for aa si det saann. Bussen var en helt vanlig buss uten soveseter. Det var tre sjaaforer som byttet paa aa kjore, og naar de ikke kjorte, ja da shottet de vodka og hoiet og skrek slik at vi i hvert fall ikke skulle faa sove. Vi kjorte ogsaa bare noen faa meter over en skogbrann, men det var ikke skummelt sammenliknet med resten av turen.
Vi stoppet flere ganger for aa spise mat, men ettersom man maatte gaa gjennom kjokkenet paa de fleste stedene for aa komme til toalettet, saa var det de faerreste som spiste noen ting. Sarah var allerede daarlig etter noe heller tvilsom gatemat i Laos, og holdt seg unna alt.
Paa grensen til Vietnam maatte all baggasjen ut av bussen og vi maatte baere den over grensen. Greit nok det hadde det ikke vaert 5 grader ute, skikkelig gjormete og de fleste av oss var kledd for varmen vi forlot i Luang Prabang. Vi kom oss naa over grensen, og der fikk vi beskjed om at vi var fire timer forsinket. Grunnen? "Slow slow". Dersom det var en henvisning til kjoringen deres maa vi nok si oss uenig... Paa siste matstoppet var vi saa sultne at vi var nodt til aa spise, og en heller tvilsom nuddelsuppe med noe uidentifiserbart kjott ble konsumert. Sarah angrer og er naa paa tredje dagen med matforgiftning. La oss si det saann at matforgiftning naar man deler bad med 15 andre ikke er en helt heldig kombinasjon.
Og folkene her er ikke saa vennlige som vi er vant med. Vi brukte 40 minutter paa aa krangle med noen taxisjaaforer uten noe hell for vaar del. Og for aa forklare overskriften til dette innlegget, saa kan dere slenge paa en russisk tone naar dere leser det. Vi har nemlig fire eldre russiske beundrere her som liker aa folge etter oss litt...
I morgen tidlig gaar turen videre. Vi har ikke tatt saa mange bilder i Vietnam enda, men det kommer med neste innlegg :) Fred ut!
Vi stoppet flere ganger for aa spise mat, men ettersom man maatte gaa gjennom kjokkenet paa de fleste stedene for aa komme til toalettet, saa var det de faerreste som spiste noen ting. Sarah var allerede daarlig etter noe heller tvilsom gatemat i Laos, og holdt seg unna alt.
Paa grensen til Vietnam maatte all baggasjen ut av bussen og vi maatte baere den over grensen. Greit nok det hadde det ikke vaert 5 grader ute, skikkelig gjormete og de fleste av oss var kledd for varmen vi forlot i Luang Prabang. Vi kom oss naa over grensen, og der fikk vi beskjed om at vi var fire timer forsinket. Grunnen? "Slow slow". Dersom det var en henvisning til kjoringen deres maa vi nok si oss uenig... Paa siste matstoppet var vi saa sultne at vi var nodt til aa spise, og en heller tvilsom nuddelsuppe med noe uidentifiserbart kjott ble konsumert. Sarah angrer og er naa paa tredje dagen med matforgiftning. La oss si det saann at matforgiftning naar man deler bad med 15 andre ikke er en helt heldig kombinasjon.
Og folkene her er ikke saa vennlige som vi er vant med. Vi brukte 40 minutter paa aa krangle med noen taxisjaaforer uten noe hell for vaar del. Og for aa forklare overskriften til dette innlegget, saa kan dere slenge paa en russisk tone naar dere leser det. Vi har nemlig fire eldre russiske beundrere her som liker aa folge etter oss litt...
I morgen tidlig gaar turen videre. Vi har ikke tatt saa mange bilder i Vietnam enda, men det kommer med neste innlegg :) Fred ut!
